DET SKAL MYE TIL FOR ANDRE DELEGGE FELLESSKAPET VI HAR BYGGET OPP

  • Skrevet 29.12.2016
  • Klokken 01:17

 

Fr jeg skriver noen ord om dette ret, vil jeg frst si: takk. Takk til alle jentene jeg har mtt i r, som har vist sine aller mest srbare sider, delt det vondeste de eier av hemmeligheter, de tyngste byrdene. Dere er sterke, og jeg blir s rrt av deres styrke. 

*

Dette ret har mildt sagt vrt heftig. Heftig som i slitsomt og overveldende, men aller mest heftig bra.

Noe som skulle overg alle forventninger, startet for fullt dette ret. Noe jeg lenge hadde flt var hplst gjre noe med, fles ikke lenger like hplst. En kamp som flere har tatt fr oss, har i r blitt viderefrt, og i lpet av kort tid var vi flere enn jeg trodde vi kom til bli.

Tidligere i r skrev jeg offentlig for frste gang om det vre muslim og feminist, om ukulturen hvor "skam" og "re" er ord som nrmest definerer hverdagen til noen minoritetsjenter. Jeg skrev om hvordan disse konseptene blir brukt mot kvinner og om kvinnekroppen spesifikt, hvordan moralen blir brukt som et vpen mot kvinnekroppen fordi de vet det er der det gjr mest vondt som kvinne - de har srget for at det skal vre smertefullt, en byrde og et problem vre fdt inn i en jentekropp. 

Kort tid etter skrev Nancy Herz om "skamlse arabiske jenter". "Skamlshetens tid" som Nancy s fint kalte det, er for alle som blir skamgjort nr de bryter med sosiale normer som begrenser friheten. Uttrykk som "skamls" og "for vestlig" har flere ganger blitt brukt mot meg, og jeg er ikke alene om dette. Da jeg ifjor opplevde bli kalt "skamls" for ha forsvart en kvinne i hijab som rappet i en video, svarte jeg: Ja, jeg er skamls - jeg eier ikke DIN skam.   vre "skamls" er nettopp motsette seg ideen om at man "ikke eier skam" kun fordi man ikke lar seg kontrollere av negative sosiale normer. Ergo, er det ment ironisk.

Videre har jeg skrevet mye om "glasshus": om vre minoritetsjente i et fritt land men ikke vre helt fri, fordi de negative sosiale normene, de skreddersydde totalforbudene som er laget for deg kun fordi du er fdt jente - ryktessamfunnet, ren og skammen styrer livet ditt. Disse negative sosiale normene tar fra et individ de viktigste personlige frihetene: bevegelsesfrihet, valgfrihet, selvbestemmelseresretten. Vi har n snakket mye om disse glasshusene, og flere jenter har kastet stein i glasshus - flere jenter har ytret seg, tatt valg i sine liv som har endret mye av deres liv.

I r har vi sagt at det faen ikke er greit at det er slik, at vi eier vre egne liv, kropper og historier.

P bare uker var vi langt flere enn jeg trodde vi var.

Vi ville alle det samme: at ingen av oss skulle st alene lenger. 

Mange av disse kvinnene er jeg heldig som kjente fra fr og ble kjent med underveis. Her m jeg nevne noen av de sterkeste kvinnene jeg har mtt i kampen: Faten Mahdi-Al Hussaini, Florence Aryanik, Isra Zariat, Maria Khan,  Rania Jalal Al-Nahi, Fatema Al-Musawi, Afak Afgun, Mahira Karim, Nora Mehsen. Noen av disse har mttet ofre og tle undvendig mye i debatten mot sosial kontroll. 

Slik fortsatte det, og dag sitter vi igjen med gode erfaringer, uansett hvor vanskelige noen av disse har vrt. Vi har mtt politikere, reist rundt og holdt foredrag, samarbeidet med organisasjoner, mtt forbilder (Joumana Haddad kom helt fra Beirut), deltatt p flere debatter (blant annet Deeyah Khans Sisterhood-event i november) og vi arrangerte Skamls dag p Stortinget i september.

Vi har ftt til utrolig mye sammen, men viktigst av alt: vi har snakket med jenter som kjenner sosial kontroll p kroppen. Det er noe av det sterkeste jeg har vrt med p.

Sammen har vi utfordret stereotypene og fordommene mange har for oss. Vi passer ikke inn i noen stereotyper, og vi er ingen klisj. Minoritetsjenter er ikke en gjeng stakkarslige jenter. De er noen av de sterkeste vi har mtt. Historiene til alle jentene, som endelig fr rom til snakke for seg selv, er det som skal skape videre endring. Det er dette som utgjr kampen vr.

Det skal mye til for andre delegge fellesskapet og styrken vi har bygget opp.

Selv om jeg m innrmme vi har vrt litt privilegerte i debatten, har det ikke vrt problemfritt debattere.

Vi har alle ftt vr "fair share" med alt fra forsk p delegitimere engasjementet vrt og svekke vr troverdighet, til hat, hets og trusler fra noen i de miljene vi har kritisert. Hrsheten i noen av disse er hemmende, og fint lite gjr meg mer forbanna nettopp det. Denne hrsrheten som igjen frer til en sterk taushetskultur. Taushetskultur betyr mennesker som lider i det stille. Mange av dem er klare til snakke, men de lever i miljer som ikke tler hre. Hvorfor er det de som har tlt nok som alltid skal tle, tle, tle? Som omtrent m skjerme de som ikke takler hre brutale sannheter?

Det burde provosere oss alle at de ungdommene som er klare til snakke om sine erfaringer med sosial kontroll og patriarkatet, ofte ties ihjel. Overgrep, voldtekt og misbruk er eksempler p vanskelige temaer i samfunnet generelt, som det enda jobbes med mer penhet rundt. I lukkede miljer er disse fullstendig tabubelagte. Da er det plutselig helt krise om det tabubelagte (som man i tillegg mener er "privat") settes p dagsorden. Man fler seg "krenket". Men vet dere hva? Man fler seg ikke krenket fordi man faktisk er det. Man fler seg krenket fordi man er avslrt. Denne hrsrheten krenker de som allerede er utsatt. 

Enda mer forbanna blir jeg nr de samme menneskene alltid har mye "kritisere" storsamfunnet p og roper ut om nyanser, er de samme som ikke tar stilling til problemer i sitt eget milj eller ser nyansene i storsamfunnet. Kritikken mot ukultur og menneskefiendtlige tradisjoner er jo ikke delegge for dere, for oss, men for skape endringer. Vi gjr dette for oss og for fellesskapet. Nok er nok. Do your dirty laundry!Media har ogs vrt utfordrende i debatten. Vi er takknemlige for all spalteplassen vi har ftt, spesielt i Aftenposten, som har styrket saken vr og som har gitt plass til nye stemmer. Men vi har eksempler p annen media som har feilsitert noen av oss og skrevet misvisende om oss. Jeg har allerede skrevet om episoden jeg hadde med Nettavisen, og samfunnsdebattanten Mahira Karim har skrevet om sin erfaring med en sak i Drammens Tidende. Jeg skal ikke skrive mer om dette n, annet enn at slikt gjr det vanskelig for oss n ut riktig. Det delegger for budskapet vrt, er skadelig for saken vr og svekker tilliten minoritetsjenter har for oss.

Jeg har dessverre, etter episoden, ftt hre at noen fler jeg har en "skjult agenda". Personlig har jeg alltid vrt forsiktig med media, spesielt nr det gjaldt hijaben min, som jeg aldri nsket skulle bli en mediasak. Nr medier som Nettavisen skriver misvisende saker om oss de ikke engang gir oss sitatsjekk p, hvor vi blir feil fremstilt for flere tusen lesere, s delegger det for saken vr. Det er allerede vanskelig n ut til de jentene som trenger det mest, hvorfor skal uforsiktige og uprofesjonelle mediefolk gjre det enda vanskeligere for oss? Om jeg noen gang skal gjre valget mitt om hijab til en sak, skal det (slik jeg gjorde p integreringskonferansen i r) kun nevnes som et eksempel p valgfriheten absolutt alle jenter br ha - for hijabtvang og hijabpress skal man ta p alvor, samtidig som man sttter alle som bruker den av fri vilje (ja, vi m f slutt p hijabdiskrimineringen!).

S, til de jentene som fler de har mistet tillit til meg eller aldri har hatt den tilliten: la oss slutte mistenkeliggjre hverandre, for vi kjemper for de samme tingene. Snakk med meg, spr meg. Jeg er her for snakke og lytte.

Denne debatten har startet godt, men vi har enda en veldig lang vei g. Vi har gjort mye, men ikke nok - dette er bare viderefringen av en kamp som lenge har pgtt og som har trengt et push. Vi ha ansvar for holde den i live. Vi har snakket om "ke takhyden i vre liv", vise at det er mulighet for endring gjennom sm steg i hverdagen og i familien, men vi m snakke mer om de verste formene for sosial kontroll ogs: de kriminelle handlingene vi vet noen jenter blir utsatt for. Isra Zariat gjorde noe knalltft og kom med beinhard kritikk mot "jumfrusjekk" og et regelverk som ikke regulerte et uttrykkelig forbud mot denne praksisen. Mahira Karim skrev om voldtekt og minoritetsjenter, for minoritetsjenter blir ogs utsatt for overgrep og det er ekstra srbart nr man er fanget i en sterk taushetskultur (jeg har skrevet et blogginnlegg om dette ogs).

Dette trenger vi mer av. Vi m snakke om tvangsekteskap (flere jenter har fortalt sine historier i media den siste tiden), kjnnslemlestelse (av bde gutter og jenter), jomfrusjekk, trusler om resdrap, psykisk og fysisk vold, psykisk helse mm.

Minoritetsjenter vet at de m ta kampen selv, men det er viktig holde p fellesskapet vi har i samfunnet. At vi har problemer i vre miljer er ikke ensbetydende med at disse problemene er vre egne, eller at vi selv har ansvar for jobbe med lse disse. Vi lever i et fellesskap, vi skal alle srge for at alle har det bra. Jeg har lenge ment at en stor del av denne kampen vil best i spre kunnskap. Derfor har jeg valgt kalle kampen vr en opplysningskamp hvor vi utfordrer de eksisterende holdningene, sprer kunnskap som skal eliminere fordommer som eksisterer p alle fronter, og opplyse alle parter om sine egne og andres rettigheter. Gjennom kunnskap og integreringsfremmende arbeid kan vi pne ynene til mange. Gjennom tverrkulturell kompetanse kan vi forst hverandre bedre. Dette handler om knuse fremmedfiendtligheten som gr begge veier.

P Skamls dag p Stortinget satt flere jenter med pne sr og vi snakket om akkurat de verste sidene ved sosial kontroll - samtalen vi hadde der, m vi ta videre i kampen.

Vi lovet hverandre ikke svikte hverandre, vi lovet ikke holde kjeft fr alle jenter p en eller annen mte fler seg hrt eller selv tr ytre og hevde seg p sin mteLa oss srge for at debatten om sosial kontroll ikke blir en klisj.

La oss srge for at vi faktisk nr ut til de jentene som trenger det aller mest.

N er dette ret tar snart slutt, og kampen fortsetter.

Jeg heier p oss alle.
 

*
 

Her er noen tilbakeblikk p ret!


P stortinget med Audun Lysbakken i juni.
 


P Oslo Rdhus med Khamshaijiny "Kamzy" Guntaram i mai.
 


Her ar vi akkurat holdt foredrag for Redd Barna om "Kunsten Knuse Glasshus".
 


Skamlsprisen 2016, utdelt av Sex og Samfunn.

 

 
Skamls dag p Stortinget 23. september.
 


Fra Den nasjonale integreringskonferansen i r. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet.

 


Sammen med Deeyah Khan etter Sisterhood-eventet den14. november.
 

*
 

Godt nytt r!

 


kommentarer: 1



Sofia Nesrine Srour

21 r gammel norsk-libaneser. Muslim og feminist. Studerer rettsvitenskap ved UiO. Debatterer en del, og tenker (altfor) mye.
hits