KJRE NETTAVISEN... DERE EIER IKKE MIN HISTORIE

  • Skrevet 10.11.2016
  • Klokken 18:51

Jeg skylder ingen en forklaring. Likevel har jeg den siste tiden flt jeg mtte forklare meg.

Den 18. oktober skrev Nettavisens Erik Stephansen et blogginnlegg om min hijab. Et blogginnlegg om meg og mitt personlige valg, som jeg ikke kjenner igjen meg selv i. Innlegget kom ut i etterkant av Den nasjonale integreringskonferansen hvor Nancy Herz og jeg hadde en samtale om sosial kontroll, likevel var et par ord om min hijab det som fanget hele oppmerksomheten hans. 

 


     Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
 

Stephansen tok disse ordene - riktignok ikke helt feil sitert, men veldig rart sitert og helt ut av kontekst - og skrev et blogginnlegg med tittelen: "Jenter som ikke eier skam i livet". En status p Nettavisens side ble delt med caption: "- Jeg tok av hijaben i august. Jeg merket det med en gang: Folk smilte mer til meg, og jeg flte meg straks mer som en del av samfunnet."


Skjermdump av statusen p Nettavisens Facebook-side.
 

Er jeg en hijabmotstander? Naturligvis ikke. Jeg nevnte mitt valg om ta den av etter ha brukt den hele livet mitt, som et eksempel p valgfrihet.

Blir jeg fremstilt som en? Det kan ihvertfall tolkes slik. 

Mener jeg at hijabis m fjerne hijaben fr de endelig blir en del av samfunnet? Selvflgelig ikke.

Ble jeg kontaktet fr dette ble publisert? Nei.

Fikk jeg sitatsjekk? Nei.

Uprofesjonelt, uansvarlig og sinnssykt undvendig fra forfatters side? Ja.

Overreagerer jeg? Langt ifra.

Mitt frie, personlige valg ble omtrent brukt mot meg. Mine ord er tatt ut av kontekst, satt inn i en helt ny sammenheng som kan tolkes veldig feil og som har gitt altfor mange folk feil signaler.

Jeg har alltid snakket for valgfrihet, og kampen vi jenter har tatt den siste tiden handler om nettopp dette. Ingen skal begrense og tilpasse seg samfunnets negative sosiale normer slik at de endelig fler seg akseptert. Vi kjemper mot sosiale normer som begrenser friheten, uansett hvilken form de kommer i og hvor de kommer fra. Vi motsetter oss stereotyper og fordommer p alle fronter. Det at min historie plutselig l feil fremstilt i et blogginnlegg skrevet p intervjus form (hva skjer med de???) for flere tusen lesere p nett og med opp mot 12.000 likes p Facebook, gjr meg selvflgelig forbannet.

Jeg har i mitt engasjement den siste tiden blitt veldig opptatt av n ut p en riktig og rettferdig mte. Det skal ogs fles riktig for meg nr jeg frst skal dele noe personlig. Dette var spesielt srbart for meg nettopp med tanke p hvor personlig saken er og hvor fjernt budskapet likevel er fra mitt eget.

Innlegget ville de ikke fjerne, en offentlig beklagelse fikk jeg heller ikke. Stephansen satte inn en korreksjon i innlegget sitt hvor han siterte meg. Jeg fikk ogs tilbud om skrive gjesteblogg hos Nettavisen (ironisk nok), men det er ansvarliggjre meg slik at jeg m forklare meg ytterligere, og jeg har forklart meg mer enn ndvendig.

 


Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

S... hva snakket vi egentlig om under integreringskonferansen? La meg gi dere hele konteksten. Nancy og jeg hadde en samtale om sosial kontroll, skam- og reskultur, hvor vi prvde n ut p en nyansert og inkluderende mte. Noe jeg synes vi klarte veldig fint (en rapport av samtalen legges ogs ut p Regjeringens nettsted - her - i nrmeste tid).

- Vi snakket om alle tabuene vi m snakke ihjel, om alle de inngrodde oppfatningene og holdningene vi m utfordre. Kampen mot res- og skamkultur er en hjertesak for oss, og vi nsker n ut med saken til s mange som mulig, p alle mulige mter.

- Vi snakket om begrepene "re" og "skam", og hvordan "skam" blir brukt som et skjellsord i noen miljer. Hvordan jenter som oss kan bli bedt om skamme seg og hvordan andre prver pfre oss skam. Vi eier ikke denne skammen, den er ikke vr - vi motsetter oss den - og blir derfor kalt "skamlse". At vi kaller oss selv "skamlse jenter", er det derfor ment ironisk. Vi eier skam p vre egne premisser. Vi definerer vr re. Det handler om eie vre erfaringer, historier og definere hva som er viktig for oss selv - definere hva ting betyr for oss. sitte med definisjonsmakten (ja, ogs nr det gjelder hijab).

- Vi snakket ogs om utfordre stereotyper og fordommer mange har mot innvandrere generelt, men spesifikt mot jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. Vi er ikke en klisj, og vi passer ikke inn i noen stereotyper. Derfor er det s fint med alle jentene som bruker sine stemmer og motbeviser disse, og alle jentene som med sin vremte heller provoserer enn korresponderer, alle jentene som tar eierskap over sine egne historier. Mangfoldige stemmer er avgjrende i kampen!

- Vi snakket om hvordan kampen mot sosial kontroll har vrt pgende i flere r, og at vi bare tar den videre. Vi startet den ikke, vi nsker kun viderefre den i vr generasjon og n ut til ungdommen. De unge menneskene som vi kjenner, som lever med dette daglig og kjenner det p kroppen, har vrt vr drivkraft og motivasjon. 

- Samtidig som vi nsker heve stemmen vr for de som enda ikke tr, vil vi at de skal komme p banen de ogs. Dere trenger ikke g til media, men det er s viktig snakke om det (her vil jeg vise til Rde Kors sin kampanje #stoppekstremkontroll som startet i forrige uke, hvor unge blir motivert til snakke om det). Alle m ta sin egen kamp, hverdagskampene er viktige - hverdagsheltene er de som kommer til endre mye i praksis. 

- Vi tok ogs opp forskjellen p mild og ekstrem sosial kontroll. Det er mulig endre holdninger med dialog og opplysningskamp, kunnskapskamp. Unge skal ta kampen selv, men de skal ikke mtte bryte med familien. Likevel vil det vre tilfeller hvor det skjer. Vi snakket derfor om behovet for fungerende sttteapparater rundt disse. Her er det igjen viktig med flerkulturell kompetanse p flere omrder, spesielt i helsevesen og skole, som vi ogs snakket mye om.

- Valgfrihet/frie valg ble naturligvis en del av samtalen. Da ble mitt valg om hijaben brukt som eksempel, men hijaben min var alts ikke hovedtemaet for samtalen. Selvbestemmelsesretten var den rde trden gjennom hele samtalen Nancy og jeg hadde, ikke min hijab. Det ble kun brukt som et eksempel mot slutten. Jeg skyldte aldri p den frivillige hijaben - jeg stttet den. 

N er jeg lei hijabmaset. S jeg avslutter her:

Shaming og mansplaining er noe vi jenter opplever daglig, p flere fronter - ikke bare fra haram- og moralpolitiet, men ogs de som mener du som muslims og utlending aldri blir integrert nok, aldri blir norsk nok, aldri blir "nok".

Men vi er mer enn nok, med hijaben p hodet eller ikke.


kommentarer: 0



Sofia Nesrine Srour

21 r gammel norsk-libaneser. Muslim og feminist. Studerer rettsvitenskap ved UiO. Debatterer en del, og tenker (altfor) mye.
hits