TAUSHETSKULTUREN TIER JENTER IHJEL

  • Skrevet 16.08.2016
  • Klokken 19:33


Modige Andrea Voll Voldum fikk massiv sttte p sosiale medier og folk over hele landet gikk i tog i solidaritet etter at hun delte sin historie. Det er s fint med penhet, og det er s godt nr en hel nasjon str samlet mot urett. Voldtekt er et tabubelagt tema selv i frie og pne samfunn, og Andrea var sterk som trosset alt dette da hun snakket ut.

Men det er p hy tid at vi n utfordrer synet p voldtekt og andre tabubelagte temaer i lukkede eller mer reserverte miljer. Vi m snakke om hvor jvlig det er at vi har norske jenter i Norge som opplever det samme, men som m lide i stillhet og ties ihjel av en taushetskultur.

I ettertid av debatten om voldtekt har samfunnsdebattanter som Yousef Assidiq, med sine sterke statuser p Facebook, og Mahira Karim med hennes utrolig viktige debattinnlegg i Drammens Tidende, gitt sin stemme til akkurat disse jentene: de usynlige minoritetsjentene som ogs har overlevd slik vold, men som m leve med sin smerte i hemmelighet grunnet en taushetskultur som eksisterer i en noen lukkede miljer.

For vet dere hva det kvalmeste med patrialkalske - religise som ikke-religise - miljer er? Synet p voldtekt

I juli ble en 16 r gammel jente i mitt hjemland, Libanon, voldtatt av tre menn. Libanesiske medier offentliggjorde bde hennes og andre familiemedlemmer navn. Det libanesiske samfunnet stjal fra denne jenta alle hennes rettigheter til privatliv. Hun fikk ikke mye sttte, slik Andrea gjorde her i Norge, hun ble derimot shamed (skamgjort). Det vondeste med saken fra Libanon er hvordan hun ble behandlet som nrmest ubetydelig i saken: Noen srget for og ba for hennes familie, men ikke henne. Empati hadde de mer enn nok av til familien og deres familiens "re", men ingenting til overs for henne. De srget over hennes fremtid, for hvordan skulle de f giftet henne bort n? Man synes ofte heller synd p hennes fremtidige ektemann, som sikkert mtte vre modig dersom han ofret seg selv p denne mten og giftet seg med et voldtektsoffer. 

Det er vondt innrmme at holdningene man finner i lukkede miljer i den arabiske verden ogs finnes i Norge. Det gjr vondt tenke p at om en minoritetsjente i Norge hadde vrt pen om at hun var blitt utsatt for voldtekt, s ville hun mest sannsynlig ikke ftt sttte fra sine egne. Hun ville blitt utsttt og anklaget, de ville druknet henne i skyld og skam.

S mye som jeg hater "oss-dem" retorikken, er jeg ndt til bruke den her, for sannhetene er at det ikke er like penhet i vre miljer som det er i storsamfunnet i Norge. Tabubelagte temaer er dessverre godt beskyttet i noen av disse, og patriarkatet lever enda ganske uforstyrret. 

Voldtekt er helt jvlig i seg selv, men ikke alle forstr belastningen minoritetsjenter opplever som ofre for slik kriminalitet. Hva tror dere skjer nr jenter som lever under sterk sosial kontroll og reskultur blir voldtatt? Disse jentene vil heller tie enn trosse frykten for hva folk vil si og/eller gjre dem.

Fryktene er mange.

Vil de skamgjre henne?

Kommer hun til mtte leve med utsttelse?

Vil de spre rykter?

Er hun skyld i det som har blitt gjort mot henne?

Vil ingen mann ha henne n? Er hun ikke lenger verdig nok? Hun har tross alt mistet hennes viktigste egenskap som kvinne: hennes jomfrudom, hennes kyskhet. Jeg var snn cirka ganske forbanna da jeg leste reaksjonene til nyheten om jenta i Libanon, da folk begynte stille sprsml til om hun var jomfru fr hun ble voldtatt, inkludert legen som underskte henne. "Tenk at man reduserer kvinner til en j*vla slimhinnefold", var min umiddelbare reaksjon. Redusert til en jomfruhinne, som forresten kun er en "eldgammel myte".

Tenk at i Tyrkia har (iflge Dagbladet) flere tusen voldtektsmenn sluppet straff ved gifte seg med ofrene. Kanskje hun p denne mten kan "gjre opp" for sine synder ogs? For hva er egentlig "voldtekt"? Det er ikke s sjeldent man fr hre at det heller heter "sex utenfor ekteskap", noe som ansees en synd. gifte henne bort til voldtekstmannen kan vre en mte gjenopprette familiens re p. Og er hun gift s heter det kun "sex" om hun blir voldtatt i ekteskapet - for man har en ide om at sex er en plikt i ekteskap. 

Patriarkatet lever, og vi utfordrer det ikke nok.

Mange av oss kjenner en eller flere personer som har vrt utsatt for vold. Jeg kjenner flere som kjenner noen. Jeg kjenner selv noen. Jenter tiet ihjel av taushetskulturen, og noen ganger drives de til selvmordsforsk. Jeg hrer altfor ofte om jenter som ikke klarer leve videre etter slike traumer. Jenter som kjemper mot depresjon, angst og PTSD. De lever med hemmeligheten i flere r og klarer ikke bearbeider det som har skjedd, s de sliter i tillegg psykisk da de ikke klarer oppske den ndvendige hjelpen de trenger og har krav p. Dessuten er man dobbelt s srbar som minoritetskvinne i et lukket milj nr man utsettes for slik, for ikke nok med at rettssikkerheten i Norge enda ikke er sterk nok for voldsofre, men om hun hadde tapt hadde hun mtte lide tap i bde retten og sitt eget milj. 

Noen jenter frykter til og med for sitt eget liv dersom det skulle kommet ut at det og det har skjedd dem.​

Jenter og kvinner som kjemper harde kamper i det stille, uten ha noen g til. Oslo Krisesenter hjelper mnedlig 200 kvinner som har opplevd vold, rundt halvparten av disse er minoritetskvinner og mange av dem med muslimsk bakgrunn, men som mange andre jenter i Norge finner de det svrt vanskelig anmelde, og i tillegg er det det er s tabu- og skambelagt i de lukkede miljene der familiens re veier s mye mer. Det er til bli forbannet av. 

Skal vi virkelig la slike holdninger gro og utfolde seg fred, eller skal vi snart gjre noe? Kan vi i det minste snakke ihjel tabuene? 
 


(Midlertidig illustrasjonsbilde).


kommentarer: 14



Sofia Nesrine Srour

21 r gammel norsk-libaneser. Muslim og feminist. Studerer rettsvitenskap ved UiO. Debatterer en del, og tenker (altfor) mye.
hits