Kjære Gud, du blir brukt mot oss

  • Skrevet 13.06.2017
  • Klokken 23:21

Dette diktet er også publisert i Minerva

Kjære Gud,
du blir brukt mot oss ?
din tro, mot de du elsker.

de roper Allahu Akbar når de myrder,
vi, når vi og våre blir myrdet
de roper Allahu Akbar med machete i hånd,
vi, med livløse barn og elskede i armene
de roper Allahu Akbar og frarøver liv,
vi, når vi sørger over uskyldige skjebner

den samme guden de bruker mot oss,
er den andre finner sin trøst hos.
den samme troen de rettferdiggjør blodet på sine hender med,
er den vi andre lever fredfulle liv etter.

for vår gud er fjern fra alt
det lavmålet av barbarer forkynner
med skitne tunger,
kaldblodige hjerter,
morderiske hender.

vi kan skylde på islam og på gud.
vi har lov til å bli sinte.
vi kan spørre hvorfor.

vi kan hate terroristen,
men vi skal elske hverandre.

ja, det er vanskelig å snakke om kjærlighet,
når andre har mistet det de elsket mest.
det er vanskelig å snakke om samhold,
når så mye prøver splitte oss.
hatet føles rettferdig,
som et svar på økende frykt,
altfor mange tragedier.

verden gjør vondt,
verden har vondt.
men alt vi har er livet,
og hverandre i det.

 


kommentarer: 1



"Islam i Norge - Unge stemmer": Innledning om likestilling

  • Skrevet 04.06.2017
  • Klokken 16:52

Mandag 29. mai holdt jeg innledning om likestilling i en debatt arrangert av Fritt Ord: "Islam i Norge - Unge stemmer".

*

God kveld alle sammen, og Ramadan kareem til alle fastende og ikke-fastende muslimer. Jeg skal si noen ord om likestilling og sosial kontroll, og viktigheten av at spesielt muslimske kvinner får representere seg selv i de saker som gjelder dem.

For litt over ett år siden gikk en rekke minoritetsjenter sammen som de ?skamløse jentene? for å adresse sosial kontroll i lukkede miljøer. .Sosial kontroll finnes jo i mange former, men vi adresser først og fremst kollektivistisk skam og æreskodeks. Vi skrev og snakket mye en ukultur som frarøver spesielt jenter sine grunnleggende rettigheter og friheter i form av hovedsakelig seksuell kontroll, hvor ?ære? og ?skam? er begreper som definerer store deler av hverdagen og man blir skamgjort som kvinne for å handle i strid med aksepterte sosiale normer, og også idealet om den ?perfekte ærbare kvinnen?.   (Og nei, vi er ikke faktisk uten skam, vi bare motsetter oss usunn skam - altså bruker vi det ironisk, bare for å understreke det).

Debatten har ført med seg mange forskjellige reaksjoner, og generelt sett kan man si at flere høyreekstreme, rasister og populister ikke så sjeldent har brukt saken vår til å ytterligere stigmatisere allerede utsatte minoriteter og fremme sin egen agenda. På den andre siden har flere av jentene blitt mistenkeliggjort i sine egne miljøer, blitt kalt?Heltinndeindustri? og omtalt som ?de man helst ikke bør assosieres med?.

Noen har også ment at sosial kontroll er et ikke-problem, til tross for alle historiene som er blitt fortalt. Man vil ha statistikk, men å avdekke omfanget av sosial kontroll er vanskelig. Selv IMDI, integrerings- og mangfoldsdirektoratet, har sagt at det ikke finnes sikre tall på hvor mange som har opplevd tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, for eksempel. De mener det er rimelig å anta at det finnes store mørketall. Vi har likevel noen tall fra 2016 som kan gi et lite innblikk i omfanget: 116 tilfeller av ekstrem kontroll, 73 av trusler og vold, 10 tilfeller hvor unge har blitt etterlatt i utlandet, og 35 som frykter for tvangsekteskap. Majoriteten var jenter og over halvparten var mindreårige. Dette er tall man har fra minoritetsrådgivere på skoler, som vi forresten ikke har veldig mange av, så det er nok mye som ikke blir rapportert inn.

Dette er dessverre en realitet for flere unge idag, og det inkluderer muslimer. Merk at vi adresserer lukkede patriarkalske miljøer, religiøse som ikke-religiøse, og inkludert muslimske miljøer. U-likestilling er generelt et samfunnsproblem, og muslimske miljøer er ikke unntatt samfunnet. Det er ikke til å legge skjul på at vi også har utfordringer i våre miljøer når det kommer til oppdragelse av jenter og gutter, synet på kvinner, kvinnekroppen og kvinnens seksualitet som kan være tabubelagt. I tillegg til at også gutter kan oppleve stort sosialt press og forventninger om hvordan være mann nok.

Så man vil ha tall, men hvordan får man tall hvis ikke gjennom større åpenhet,mer opplysning om problemet så flere kan sette ord på det de opplever og dermed snakke ut om det? For historier er jo også fakta, og alle historiene er viktige. Det at mange har det bra, er ikke synonymt med at alle har det bra.

Og her kommer viktigheten av å kunne representere seg selv i de sakene som gjelder seg inn. Kjernen i debatten vår har vært definisjonsmakt: å gi spesielt kvinnene og jentene som opplever kontrollen, rom til å representere seg selv,og ikke kun bli snakket om og for - men med. Vi  må ta eierskap over våre liv og historier, for hverken vi eller våre erfaringer er til for at rasister, populister og andre med liksom-solidaritet skal bruke de mot oss.

Antirasisme, anti-ekstremisme, frihet og inkludering har vært vår røde tråd i debatten. Med antirasisme som kjernen i kvinnekampen kan vi bidra til at flere tør ytre seg om problemet, ikke bare offentlig men innad i miljøene. Vi oppnår sunnere debatt, muslimske kvinner, med eller uten hijab, blir hørt og vi bryter med stereotypiene og fordommene om at vi er undertrykte, stakkarslige som trenger hjelp, eller på den andre siden at vi ikke er noe verdt om ikke vi følger spesifikke sosiale normer.  

Patriarkatet lever og tausheten gjør vondt verre. Vi må tørre å snakke om urett selv om det finnes de som vil misbruke våre saker, men vi må gjøre det på våre premisser. Sette vår egen agenda, bryte de skadelige narrativene, inkludere alle i en felles frihetskamp: for det finnes ikke kun en definisjon på frihet.

Debatten vi har tatt kan oppsummeres slik: det handler om frihet fra usunn skam, frihet til å ta sine egne valg og leve et autentisk liv, uten å måtte utstøtes for det - om det skulle være i sine egne miljøer eller samfunnet som helhet. 

 



*

Les gjerne også appellen min fra Kvinnedagen i år, om akkurat dette: 8 MARS APPELL: ANTIRASISTISK KVINNEKAMP


kommentarer: 0



Sofia Nesrine Srour

21 år gammel norsk-libaneser. Muslim og feminist. Studerer rettsvitenskap ved UiO. Debatterer en del, og tenker (altfor) mye.
hits