Kjre Gud, du blir brukt mot oss

  • Skrevet 13.06.2017
  • Klokken 23:21

Dette diktet er ogs publisert i Minerva

Kjre Gud,
du blir brukt mot oss ?
din tro, mot de du elsker.

de roper Allahu Akbar nr de myrder,
vi, nr vi og vre blir myrdet
de roper Allahu Akbar med machete i hnd,
vi, med livlse barn og elskede i armene
de roper Allahu Akbar og frarver liv,
vi, nr vi srger over uskyldige skjebner

den samme guden de bruker mot oss,
er den andre finner sin trst hos.
den samme troen de rettferdiggjr blodet p sine hender med,
er den vi andre lever fredfulle liv etter.

for vr gud er fjern fra alt
det lavmlet av barbarer forkynner
med skitne tunger,
kaldblodige hjerter,
morderiske hender.

vi kan skylde p islam og p gud.
vi har lov til bli sinte.
vi kan sprre hvorfor.

vi kan hate terroristen,
men vi skal elske hverandre.

ja, det er vanskelig snakke om kjrlighet,
nr andre har mistet det de elsket mest.
det er vanskelig snakke om samhold,
nr s mye prver splitte oss.
hatet fles rettferdig,
som et svar p kende frykt,
altfor mange tragedier.

verden gjr vondt,
verden har vondt.
men alt vi har er livet,
og hverandre i det.

 


kommentarer: 1



"Islam i Norge - Unge stemmer": Innledning om likestilling

  • Skrevet 04.06.2017
  • Klokken 16:52

Mandag 29. mai holdt jeg innledning om likestilling i en debatt arrangert av Fritt Ord: "Islam i Norge - Unge stemmer".

*

God kveld alle sammen, og Ramadan kareem til alle fastende og ikke-fastende muslimer. Jeg skal si noen ord om likestilling og sosial kontroll, og viktigheten av at spesielt muslimske kvinner fr representere seg selv i de saker som gjelder dem.

For litt over ett r siden gikk en rekke minoritetsjenter sammen som de ?skamlse jentene? for adresse sosial kontroll i lukkede miljer. .Sosial kontroll finnes jo i mange former, men vi adresser frst og fremst kollektivistisk skam og reskodeks. Vi skrev og snakket mye en ukultur som frarver spesielt jenter sine grunnleggende rettigheter og friheter i form av hovedsakelig seksuell kontroll, hvor ?re? og ?skam? er begreper som definerer store deler av hverdagen og man blir skamgjort som kvinne for handle i strid med aksepterte sosiale normer, og ogs idealet om den ?perfekte rbare kvinnen?.   (Og nei, vi er ikke faktisk uten skam, vi bare motsetter oss usunn skam - alts bruker vi det ironisk, bare for understreke det).

Debatten har frt med seg mange forskjellige reaksjoner, og generelt sett kan man si at flere hyreekstreme, rasister og populister ikke s sjeldent har brukt saken vr til ytterligere stigmatisere allerede utsatte minoriteter og fremme sin egen agenda. P den andre siden har flere av jentene blitt mistenkeliggjort i sine egne miljer, blitt kalt?Heltinndeindustri? og omtalt som ?de man helst ikke br assosieres med?.

Noen har ogs ment at sosial kontroll er et ikke-problem, til tross for alle historiene som er blitt fortalt. Man vil ha statistikk, men avdekke omfanget av sosial kontroll er vanskelig. Selv IMDI, integrerings- og mangfoldsdirektoratet, har sagt at det ikke finnes sikre tall p hvor mange som har opplevd tvangsekteskap og kjnnslemlestelse, for eksempel. De mener det er rimelig anta at det finnes store mrketall. Vi har likevel noen tall fra 2016 som kan gi et lite innblikk i omfanget: 116 tilfeller av ekstrem kontroll, 73 av trusler og vold, 10 tilfeller hvor unge har blitt etterlatt i utlandet, og 35 som frykter for tvangsekteskap. Majoriteten var jenter og over halvparten var mindrerige. Dette er tall man har fra minoritetsrdgivere p skoler, som vi forresten ikke har veldig mange av, s det er nok mye som ikke blir rapportert inn.

Dette er dessverre en realitet for flere unge idag, og det inkluderer muslimer. Merk at vi adresserer lukkede patriarkalske miljer, religise som ikke-religise, og inkludert muslimske miljer. U-likestilling er generelt et samfunnsproblem, og muslimske miljer er ikke unntatt samfunnet. Det er ikke til legge skjul p at vi ogs har utfordringer i vre miljer nr det kommer til oppdragelse av jenter og gutter, synet p kvinner, kvinnekroppen og kvinnens seksualitet som kan vre tabubelagt. I tillegg til at ogs gutter kan oppleve stort sosialt press og forventninger om hvordan vre mann nok.

S man vil ha tall, men hvordan fr man tall hvis ikke gjennom strre penhet,mer opplysning om problemet s flere kan sette ord p det de opplever og dermed snakke ut om det? For historier er jo ogs fakta, og alle historiene er viktige. Det at mange har det bra, er ikke synonymt med at alle har det bra.

Og her kommer viktigheten av kunne representere seg selv i de sakene som gjelder seg inn. Kjernen i debatten vr har vrt definisjonsmakt: gi spesielt kvinnene og jentene som opplever kontrollen, rom til representere seg selv,og ikke kun bli snakket om og for - men med. Vi  m ta eierskap over vre liv og historier, for hverken vi eller vre erfaringer er til for at rasister, populister og andre med liksom-solidaritet skal bruke de mot oss.

Antirasisme, anti-ekstremisme, frihet og inkludering har vrt vr rde trd i debatten. Med antirasisme som kjernen i kvinnekampen kan vi bidra til at flere tr ytre seg om problemet, ikke bare offentlig men innad i miljene. Vi oppnr sunnere debatt, muslimske kvinner, med eller uten hijab, blir hrt og vi bryter med stereotypiene og fordommene om at vi er undertrykte, stakkarslige som trenger hjelp, eller p den andre siden at vi ikke er noe verdt om ikke vi flger spesifikke sosiale normer.  

Patriarkatet lever og tausheten gjr vondt verre. Vi m trre snakke om urett selv om det finnes de som vil misbruke vre saker, men vi m gjre det p vre premisser. Sette vr egen agenda, bryte de skadelige narrativene, inkludere alle i en felles frihetskamp: for det finnes ikke kun en definisjon p frihet.

Debatten vi har tatt kan oppsummeres slik: det handler om frihet fra usunn skam, frihet til ta sine egne valg og leve et autentisk liv, uten mtte utsttes for det - om det skulle vre i sine egne miljer eller samfunnet som helhet. 

 



*

Les gjerne ogs appellen min fra Kvinnedagen i r, om akkurat dette: 8 MARS APPELL: ANTIRASISTISK KVINNEKAMP


kommentarer: 0



Sofia Nesrine Srour

21 r gammel norsk-libaneser. Muslim og feminist. Studerer rettsvitenskap ved UiO. Debatterer en del, og tenker (altfor) mye.
hits