M JEG TA AV MEG HIJABEN OG FORLATE MIN TRO FOR BLI HRT OM MINE EGNE RETTIGHETER?

  • Skrevet 29.04.2016
  • Klokken 14:17

 

"Du m forst det ikke er troverdig nr det kommer fra en i hijab".

Jeg har sagt det fr og sier det igjen: min hijab, mitt personlige valg, min personlige spirituelle reise. Jeg beholder den p om jeg vil, jeg tar den av om jeg vil. Ingen sin business. Absolutt ingen. Kun min.

Min hijab har ikke makt over meg, jeg har makt over den

Men vent da.. de vil jo ikke hre det. De driter langt i det. En muslimsk, hijab-brende kvinne er jo undertrykt uansett hva hun selv mtte mene.

Slik har kommentarfeltene generelt og veldig typisk sett ut nr folk har svart p mine ytringer (dette er bare noen f av kommentarene):
 

Er jeg mindre troverdig nr jeg snakker om kvinnekamp, fordi jeg bruker hijab og er muslim? Er ikke min kvinnekamp like mye verdt?

Jeg har s lenge jeg kan huske snakket om kvinnerettigheter og kvinnekamp i islam, en seksuell revolusjon mot ukultur, ryktesamfunnet og begreper som "re" og "skam" som definerer hverdagen til noen minoritetskvinner.

Jeg har skrevet og skrevet, og snakket og snakket, jeg har prvd fremme mitt budskap s godt jeg kan, men jeg har flt meg veldig alene. Jeg har ikke bare flt dette, jeg har faktisk sttt ganske alene.

Jeg fler ikke at folk bryr seg om mitt budskap, s lenge jeg er synlig som muslim. Hijaben min gjr dem blinde for saken.

Hvorfor?

Jeg som selv vil definere min hijab, jeg og mange andre som krever like rettigheter for alle, som krever at kvinnen som idag lever i "glasshus" fr tilbake sin definisjonsmakt - hvorfor hrer dere ikke muslimske feminister som oss?

Nr selv frie muslimsk kvinner ikke blir hrt eller sett - hvordan kan vi fortsette hpe p at den undertrykte kvinnen fr deres sttte?

Hvorfor ber dere oss ta av oss hijaben fr vi kan ytre oss, og hvorfor kan ikke vi anerkjennes som frie individer?

Jeg vil ikke mtte ta av meg hijab min og forlate min tro, kun for bli akseptert og trodd. Jeg krever bli anerkjent som et fritt individ p lik linje som alle andre. 

Noen vil rive av oss hijaben, andre mener vi ikke er nok tildekket. Denne mentaliteten er det som undertrykker oss, og det er det vi kjemper imot.

Jeg vet at folk er lei av "hijabmaset". Tro meg, det er jeg ogs!

Jeg lever ikke i "glasshus", jeg har knust et par glassvegger, men det nytter ikke nr jeg lever i et samfunn hvor jeg fler at uansett hvor mye jeg skriker frihet s vil jeg alltid vre utlendingen med trkle rundt hodet som egentlig ikke har noe si.

Jeg er virkelig sliten. Vi muslimske feminister er slitne.

Vi trenger desperat at dere inkluderer oss og vr rlige kvinnekamp ogs.

Religise har ogs rett til ytre seg og rett til respekt for sin sak. I et fritt Norge med religionsfrihet og ytringsfrihet br ikke en hijab-brende kvinne som kjemper mot hijabtvang, bli ledd av.

Jeg er muslim og feminist. Jeg brer hijab. Jeg er for progressive verdier, jeg er for frihet og mot all tvang. Jeg hater hijabtvang og hijab p sm jentebarn - jeg er DRITTLEI ukulturen.

Derfor har jeg n prvd igjen.

Jeg har sendt inn et innlegg til Aftenposten om "glasshus", et lite svar av sttte til Nancy Herz og i forlenge av mitt blogginnlegg "Til kvinner som lever i glasshus".

Kommer jeg til bli hrt denne gangen? Eller er hijaben min s synlig at stemmen min blir helt ubetydelig?

 


kommentarer: 8



"HIJABDAG"?

  • Skrevet 25.04.2016
  • Klokken 10:50

Fr vi snakker om en "hijabdag" (jeg ser det er blitt foresltt av noen muslimer flere ganger, for eksempel her), kan vi vr s snill frst snakke om hva en hijab faktisk er? For det er nemlig p tide med en redefinisjon!

Jeg vil frst og fremst understreket at jeg er sykt lei hvordan noen jenter i muslimske miljer defineres ut fra kroppen sin, ut fra hvor mye de dekker eller ikke dekker av den. 

Det er mye seksualisering av jenter og kvinner i samfunnet generelt, og det muslimske samfunnet er ikke et unntak.

I noen miljer blir hijaben gjort om til et skjold mot seksualisering av kvinnen, nettopp ved seksualisere henne. Hijaben blir forbundet med smmelighet og anstendighet. Ofte blir de som velger ikke dekke seg til, eller ta av seg hijaben etter noen r, mindre respektert.

Dehumaniseringen av den muslimske kvinnen er uutholdelig.

Jeg er selv hijab-brende kvinne, og jeg er sykt lei av hre om "haya" og "awrah" om kvinnekroppen.

S vr s snill, fr vi snakker om en "hijabdag", la oss snakke om hijabtvang og barnehijab! 

Hovedrsaken til at s mange enten presser hijaben p et barn eller forholder seg passive nr deres barn tar hijaben p, er at de ser det som noe positivt; nettopp fordi det er en mte forsikre seg om at hijaben sitter godt ogs nr de er eldre. Etter Tajiks utspill om forbud mot barnehijab i desember i fjor, og noen muslimers motsvar var til sttte for barnehijab, gikk det opp for meg hvor f problemer noen muslimske miljer faktisk tar p alvor.

Jeg har ingen forstelse for og kan aldri akseptere hijab p barn.

La oss snakke om dobbeltmoral, og dette dehumaniserende kvinnesynet:

Hijabi? Mashallah.

Non-hijabi? Astaghfirullah.

Ex-hjibabi? Kafirah!

Jeg er s sykt lei hykleriet. Kvinner som forteller andre kvinner at "en kvinne som dekker til kroppen sin respekterer den mer enn en kvinne som ikke gjr det", gjr meg forbanna. Jeg har selv mtt kvinner i hijab som degraderer kvinner uten. Hvorfor er det s store kontraster mellom hijabis og ikke-hijabis?

Det at noen kvinner selv faktisk tror p dette og bruker det som en forklaring p hvorfor man bruker hijab, at de selv gr rundt og sier at hijaben skal skjule deres skjnnhet og vente til den rette mannen fr de viser den til kun han - det er en grov misforstelse av hijab og det er ingen andres feil enn de som har bidratt til denne inngrodde oppfatningen gjennom sykt misvisende opplring om islam og hijab.

Det er si at vi kvinner bruker hijab for menn, for mennesker - nr hijaben skal vre et fritt valg, et religist symbol og virker som en spirituell praktisering av islam.

Hvorfor snakker man ikke om det spirituelle ved hijaben? Hvorfor har man gjort det til noe mer fysisk enn spirituelt?

definere hijaben som for anstendighets skyld, som et middel for dekke til en skjnnhet, si at kvinnen er s vakker at hun m dekkes til, er seksualiserende. Ja, det er seksualiserende si at hijaben skal "gjre kvinnens seksualitet privat". 

Kvinnen er ikke et vandrende seksuelt vesen som m dekkes til, hvis ikke kan hun friste og bli frista.

Hennes kropp skader ikke deg. Din mentalitet skader henne!

Jeg er klar over at det ikke gjelder alle muslimer... men hykleriet er reelt i noen miljer, og det er grusomt kvalmende!

*

Jeg nekter la andre definere hijaben min for meg, og har fr skrevet dette p min Facebook:

"I wear my hijab for myself, and if I ever decide to take it off - that too, will be for myself. I do not wear it to satisfy people. I do not wear it for you, or anyone - I do not wear it for men. I wear it for myself. With that said - I will also never take off my hijab for anyone. If I ever decide to take it off - it will be nobody's business but mine."

Dette frivillige valget betyr alt for meg som hijb-brende kvinne. Den gir meg definisjonsmakten.

Ingen definerer den for meg. Jeg definerer den. Den skal ikke tvinges hverken p eller av meg. 

Jeg fler hijaben er blitt misbrukt av mange, og vil s gjerne se et slags internt oppgjr av hijabis som kan bryte med disse stereotypene av hva hijab er. Det hadde ogs vrt kult om flere snakket ut mot dobbeltmoralen der hijabis er engler kontra ikke-hijabis som da er mer "djevelske" og "umoralske". Og viktigst av alt dette: la oss ta hijabtvang og hijab p sm jentebarn p alvor, la oss behandle disse som de problemene de er!

Denne teksten, skrevet av Safiya Alfaris, har ogs en interessant innfallsvinkel. Forfatter av teksten har en ganske grei mte forklare sin egen forstelse av hijab p.

For sitere Alfaris:

"I wear hijab because I like the label, which says: "I'm Muslim." But it does not define me, and it doesn't own me. I own it."

 


Shirin Neshat, Rebellious Silence, Women of Allah series, 1994. 


kommentarer: 5



KJRE KVINNE SOM LEVER I GLASSHUS: DET ER INGEN SKAM VRE FRI

  • Skrevet 15.04.2016
  • Klokken 13:27

(Deler av dette blogginnlegget sendte jeg inn til Aftenposten, som publiserte teksten 29.04.2016)

*

Kjre kvinne med minoritetsbakgrunn, som bor i Norge, et land der ethvert menneske er fritt, men der din frihet ikke er hel.

Du lever i "glasshus", en illusjon av frihet. Friheten din er begrenset til kulturelle og sosiale normer. Ryktesamfunnet gir deg ikke plass til tenke selv, velge selv eller handle slik du vil. Dine handlinger og valg blir gransket, kroppen din kontrollert, og menneskelige feil er synonymt med synd.

Kjre minoritetskvinne som ytrer seg.

De vil kalle deg hylytt, sprre hvor det blir av din haya, et ord de bruker om sjenerte, stille, usynlige kvinner, noe de mener br vre en kvalitet hos alle kvinner. De begrunner det med religion, men vi vet s godt at de kun vil ta fra oss de rettighetene Gud har gitt oss. Klarer du rope tilbake hyt at din haya er din hylytte stemme som krever rettighetene sine tilbake? Din haya definerer du selv.

De vil si du er blitt "for vestlig", men om det vre "vestlig" er synonymt med vre fri, er jeg vestlig og stolt av det. Det er ingen skam vre fri. 

Som hijabi og feminist ble jeg selv blitt konfrontert med at jeg ikke eier noen skam. "Nei, jeg eier ikke din skam!" svarte jeg.

Jeg vil heller vre en del av denne verden, enn den som brenner kvinner for brenne en hellig bok, hvor det ytre seg fritt gir deg tusen blodige piskeslag, hvor sm jenter blir skutt i hodet for g p skolen, hvor kvinner fr syre i ansiktet nr de takker nei til en mann, hvor loven beskytter voldtektsmannen og steiner offeret, hvor samfunnet forteller kvinnen at hun er familiens re og stolthet, kaller henne en perle i et skjell, men undertrykkere henne. Hvor det vre kvinne er synonymt med vre ingen og ingenting.

S kjre jente og kvinne som enda lever i glasshus:

Bryt glassveggen. Knus glasstaket. Kast stein i glasshuset!

Frigjr deg selv fra moralpolitiet, den ufrivillige jobben du har ftt som opprettholder av familiens re, skammen de skyller over deg i blger. Ikke la noen fortelle deg at du snakker for hyt, tenker urealistisk og drmmer for mye. Du kan flge dine drmmer, du kan n de mlene du vil n, du kan sette dine egne grenser og ta dine egne valg. Din frihet trenger ikke vre begrenset kun fordi noen har fortalt deg at den er det.

Du trenger ikke vre liten og usynlig.

Vr rebelsk, vr ulydig, sier den egyptiske feministen Mona Eltahawy.

Tr trosse alle som vil begrense deg. Din hylytte stemme er det som m til. Din modighet og dine friske, sterke meninger overdver deres sexisme og sosiale kontroll. De blir provoserte av hvor synlig du er, redde fordi de vet du er fri og vettskremte nr du selv skjnner hvor fri du faktisk er.

Du vil mte motstand. Du vil fle at du str alene. Men vi er alle sstre, og sstre str sammen. Jeg vet ihvertfall hvor jeg str.

Jeg vil st med deg.

Med friheten.

 

 




 


kommentarer: 1



NRK Debatten

  • Skrevet 01.04.2016
  • Klokken 17:20


(Dette innlegget har jeg valgt dele opp i to deler: fr og detter Debatten hos NRK).

*

Onsdag, fr Debatten:

Dette skriver jeg med skjelvende hender, for jeg har akkurat takket ja til stille opp i Debatten hos NRK. 

Jeg ble invitert i forbindelse med en kronikk jeg skrev til Aftenposten, der jeg etterlyser mer handlekraft fra muslimer mot ekstremisme. Jeg som har angst, synes at det var spesielt vanskelig ta stilling til tilbudet. Jeg vet hvor stresset jeg blir og hvor viktig det er for meg at nr jeg frst er med p noe s offentlig, at jeg frst og fremst fremmer mitt budskap og ikke meg selv. Jeg takket likevel ja etter mye sttte og oppmuntrende ord fra familie, og ikke minst en kontaktperson fra NRK som overbeviste meg om at det kom til g bra.
 

(Bildene ovenfor er screenshots hentet fra et dokumentarprosjekt av Per Sreide Senstad og Anders Stai Fougner).


Torsdag, etter Debatten:

Jeg har akkurat vrt p TV. Min frste gang p TV noensinne. Jeg stod der, engstelig, nervs og stresset. Man kunne se det p hele meg, men jeg var fast bestemt p fremme budskapet mitt og jeg vet at jeg gjorde s godt jeg kunne da jeg stod der med angsten min. Det var skummelt st  i panelet med alle kameraene og menneskene rundt meg. Jeg ikke tenke p annet enn at dette blir direktesendt og dette blir enten sosialt selvmord eller sosial anerkjennelse for mitt budskap.  Jeg tenkte mest p hva slags reaksjoner jeg skulle komme til f i ettertid. Jeg er ingen politiker, forsker eller har en phD i noe som helst. Jeg er en vanlig, alminnelig muslim med meninger, som skrev en kronikk hun aldri trodde skulle f s stor oppmerksomhet, og som takket ja til en debatt hun brenner for. Jeg klarte, forhpentligvis, spre budskapet mitt til flere som meg, og samfunnet som helhet. En definitivt god opplevelse jeg kommer til ta med meg videre. 

Det var spesielt oppmuntrende med sttten jeg fikk fra omtrent alle paneldeltakerne fr det var min tur, og alle srget for at jeg flte meg vel og satt pris p. Stttemeldinger har strmmet inn p telefonen, Facebook og e-post. Jeg har aldri flt meg s ydmyk for komplimenter. All sttten fles som en slags kompensasjon for hvor engstelig jeg var og hjalp meg innse at jeg faktisk gjorde det jeg kunne der og da, selv om det ikke var mitt beste. Jeg fr ikke takket dere nok, alle som en.

Jeg m ogs innrmme at det beste med besket hos NRK var endelig f hilst p Hadia Tajik. Hun sa at hun hadde lest kronikken min og at hun likte den veldig godt. Jeg var helt mlls. 

 



(Bildet hentet fra NRK TV. Dere kan se hele sendingen HER).


*

Dagen etter Debatten sitter jeg igjen med mange gode flelser. Litt usikker er jeg, men jeg angrer ikke p at jeg stilte opp. Jeg har faktisk ftt mer sttte fra muslimer, slik jeg etterlyste p Facebook. Muslimer som ogs vil ha en endring, og som ikke vil utfryse meg selv om jeg stiller kritisk til noen av vre miljer. For det er ikke s sjeldent, at man kan bli skamgjort - spesielt som muslimsk kvinne - nr man som fritenkende muslim kritiserer sitt eget milj, selv om kritikken bare er ment godt.Jeg vil s gjerne se et internt oppgjr mot ekstremismen og ekstreme mosk-miljer.

"S lenge vi har imamer med slike holdninger i vre moskeer [imamer som sttter ddsstraff for f.eks. blasfemi] s har vi et problem", sa jeg i Debatten.

Imamene vre str s representativt for oss muslimer, i moskeene og i de muslimske miljene. Det er helt forkastelig at vi ikke reagerer med hardere sanksjoner mot slike imamer. Det er grusomt ekkelt at imamen fra CJAS som nylig var i Pakistan p en minnesmarkering for en dd drapsmann der han holdt minnestale, n har kommet tilbake til Norge og vger si at han representerte alle norske muslimer.

​Det som provoserer meg mest er at det ikke er nytt at Nehmat Ali Shah har problematiske meninger. Han har lenge uttalt seg i strid med de verdiene til vanlige muslimer og det demokratiske samfunnet. Mange muslimer har den siste tiden reagert og tar avstand, men har vi gjort nok? Vi trenger ikke imamer med kvalme holdninger, det er p tide avsette dem!

Men muslimer som meg kan ikke gjre dette alene. Vi trenger vre gode imamer, som kan sl hardt ned p snne som Nehmat Ali Shah; sl hardt ned p forkastelig holdninger og verdier. Ikke bare snakke om at den vanlige muslimen fordmmer ukultur og ekstremisme, men faktisk vise det ogs. Jeg skulle gjerne likt se imamer i debatt.

Vi trenger at de som str representativt i vre muslimske miljer faktisk handler. At staten reagerer om moskeene nekter avsette imamer med umoralske og hyklerske holdninger. Vi trenger mer penhet, og vi trenger at flere fri-tenkende og kritiske muslimer tr ytre seg.

Samtidig som vi muslimer engasjerer oss, trenger vi at vi blir godt tatt i mot av storsamfunnet. Det er viktig for meg understreke at jeg ikke gjr dette til et muslimsk problem, for det er et kollektivt og felles ansvar. Vi som et samfunn skal st sammen, for slik jeg har skrevet i kronikken min:

"Det er viktig huske p at penhet er en viktig verdi i vrt samfunn. Vi m alle bidra til holde debatten sunn, det nytter ikke utfryse hverandre. Vi har levd som oss og de andre  lenge nok n. "

 


kommentarer: 41



Sofia Nesrine Srour

21 r gammel norsk-libaneser. Muslim og feminist. Studerer rettsvitenskap ved UiO. Debatterer en del, og tenker (altfor) mye.
hits