Appell for ytringsfrihet

  • Skrevet 19.09.2017
  • Klokken 16:46

Dette er appellen jeg holdt p demonstrasjonen ved Den saudiarabiske ambassaden 2. juni. i r.

*

I et intervju i Aftenposten nylig sier den saudiarabiske ambassadren i Norge, Esam Abid Al-Thagafi, at vi m respektere hvordan menneskerettighetene fungerer i Saudi-Arabia.

Men... fungerer de? Spr jeg. 

For jeg - vi - kan ikke respektere en stat med et lederskap som nekter anerkjenne menneskers grunnleggende friheter, som tankefriheten og ytringsfriheten, som konstant er under angrep fra det saudiarabiske lederskap og lignende lederskap verden over. 

Ambassadren mener at det er ?svrt vanskelig sammenligne menneskerettigheter i Saudi-Arabia med mten disse fungerer p her i Vesten?. Men kjre herr ambassadr, menneskerettighetene er universelle. De er grunnleggende verdier. De er ukrenkbare. 

Og en definisjon p ytringsfriheten er menneskers rett til gi eller motta informasjon uten myndighetens innblanding. 

Veldig ofte tenker jeg p hvordan det ville vrt dersom jeg bodde i et land hvor denne rettigheten ikke fantes, hvor den var begrenset og kunne straffes med harde sanskjoner. Da ser jeg for meg et samfunn der man blir straffet for bruke sin stemme og dele sine meninger, om det skulle vre for uttrykke enighet eller uenighet, men spesielt om man skulle ytre uenighet med staten eller det som er sosialt akseptert i et milj. 

Jeg ser for meg et samfunn som ville manglet dynamikk, utvikling og mangfold - et samfunn som ikke gjr plass til eller gir rom for forskjellige mennesker, som gjr det vanskelig skille seg ut. Et kollektivistisk samfunn hvor individet forsvinner, og ikke fr ha sine egne meninger og ytre disse offentlig. Som ikke fr dele sine refleksjoner og sin kritikk nr denne ikke faller i smak hos for eksempel staten. 

Og disse tankene gjr vondt, fordi slike samfunn finnes. Tenk at jeg er s heldig og bor i den delen av verden hvor noe av det verste som kan skje nr jeg bruker min ytringsfrihet, er at jeg kan motta trusler fra de som vil begrense den - men at det ikke er de lovlige ytringene mine som er straffbare, men truslene jeg mottar som kan vre det. Og tenk at det finnes deler i denne verden som pisker mennesker som ytrer seg, som Raif Badawi i Saudi-Arabia: dmt til tusen piskeslag og flere r i fengsel for dele sine ideer, tanker og refleksjoner. Dmt med vold for vre noe s menneskelig som et tenkende, reflekterende individ. 

Man trenger ikke vre enig med andre, men det som er s fint med ytringsfriheten er at den ikke kun gjelder nr alle er enige, men ogs nr man er uenige - og uenigheter skal ikke straffes med fengsling og piskeslag. Uenigheter skal ikke straffes i det hele tatt. 

Ikke gjorde Badawi noe kriminelt. Ikke gjorde han noen noe vondt. Ikke utvde han vold. N har han sittet i fengsel og har snart sonet halve sin straff, for ha brukt ord. Vi har altfor mange lignende tilfeller. I samme land som Badawi er Ahmad Al-Shamri dmt til dden for ateisme, alts for religiongsfrihet som inkluderer frihetene til ikke tro. Nylig kunne vi hre om Ayaz Nizami i Pakistan som i r ble fengslet av samme rsaker som Badawi, og som risikerer henrettelse. For ikke s lenge siden ble den unge, frittalende studenten Mashal Khan i Pakistan sltt og sparket til dde av andre studenter etter beskyldninger om at han drev med blasfemi. Asia Bibi, ogs i Pakistan, er fengslet etter anklager om blasfemi og risikerer ddsstraff. I Afghanistan ble Farkhunda Malikzada sltt ihjel og brent levende etter anklager om at hun hadde brent en Koran.

Ytringsfrihet skal jo gjelde ogs disse menneskene, de som uttrykker andre meninger, de som er uenige. Ytringsfriheten skal gjelde hvert enkelt individ p denne jorden. Er man uenig, skal man mte ytringer med ytringer. Fler man seg krenket, kan man kritisere tilbake. 

Noen fler seg krenket nr andre er uenige med dem og retter kritikk mot dem, men hvem er den egentlig krenkeren her? Er det de som bruker sin stemme fritt uten mene harme mot andre, eller de som angriper denne friheten p de mest grusomme mter, kun fordi de ikke tlte ytringen?

S hvordan kan vi respektere at menneskerettigheter krenkes p det groveste? Hvordan kan vi respektere tyranni? Vi kommer aldri til hverken akseptere eller respektere land som velger vold mot ord.

Det er tyranni at det finnes lover som i det hele tatt forbyr, begrenser og krenker menneskerettighetene p denne mten. Og jeg vil heller vre en del av en verden som verdsetter menneskets ytringsfrihet, tankefrihet og bevegelsesfrihet, enn en del av en verden som brenner kvinner for brenne en hellig bok, som straffer ytringer man misliker med tusen piskeslag eller som gir ddsstraff for kritikk av religion, politikk og stat.

Samvittighetsfanger som Raif Badawi kjemper en kamp for hele samfunnet. De kjemper for penhet, for en bedre fremtid for sine etterkommere, for fremtidige generasjoner. 

Dere kan prve forby en ytring, men dere kan aldri drepe tanken bak. Dere kan forby ytringsfriheten, men dere kan aldri kvele den iboende og grunnleggende tankefriheten i mennesket. Dere kan ta fra noen deres stemme, men aldri deres ideer. Dere kan prve bure inne, piske, torturere - men dere vinner aldri. For dere har tapt allerede fr dere prver straffe og forby, for dere straffer mennesker for vre mennesker - og s lenge vi eksisterer, vil frihetene finnes, for de er en del av oss. Dere kan ikke stanse tanker, ideer og meninger som vil leve videre. Vi vil alltid gjre motstand. Det vil alltid st noen her som holder appell, alltid noen som krever samvittighetsfangers lslatelse og frihet.

S: Nei, jeg kan aldri respektere et tyranni som ikke respekterer mennesket. 

Fri Raif Badawi, fri alle samvittighetsfanger - fri dem, i ordets rette betydning. 



Foto: Amnesty International/Ina Strm


kommentarer: 0




Legg igjen en kommentar

Sofia Nesrine Srour

21 r gammel norsk-libaneser. Muslim og feminist. Studerer rettsvitenskap ved UiO. Debatterer en del, og tenker (altfor) mye.
hits